Bruno Fernandes, som har scoret 111 mål på 335 kamper for Manchester United, har startet denne sesongen langt svakere enn han avsluttet forrige. Det er bare sju uker siden han stod på scenen i Manchester Opera House og tok imot PFA-prisen som årets spiller 2025–26.
Kapteinen hadde allerede vunnet Premier League-prisen og prisen fra Football Writers, som anerkjennelse for det enorme bidraget til lagets uventede tredjeplass.
Fernandes scoret ni mål og la upp til 21 i Premier League i fjor, og slo dermed en rekord som tidligere var delt mellom Thierry Henry og Kevin de Bruyne.
I de siste 11 kampene i fjor var han involvert i 12 av de 21 målene United scoret. I seriesluttspurten som tok laget tilbake til Europas fineste klubbturnering etter to års fravær, var den 31 år gamle portugiseren med på ni av lagets 12 mål.
Tallene var bemerkelsesverdige og minnet om Eric Cantona i tittelsesongen 1995–96, da han scoret i seks kamper på rad, fem av dem når United bare scoret én gang.
«Det var en spesiell sesong for meg», sa Fernandes til et engasjert publikum. «Jeg er veldig stolt.
Men vi spiller ikke tennis. Vi spiller ikke bare for oss selv. Vi spiller for et lag, for en klubb, for supporterne. Det finnes ingenting som er mer spesielt enn det.»
Ordene har særlig tyngde nå, for sammenlignet med de eksepsjonelle tallene fra i fjor er statistikken i år langt mindre imponerende.
En svak start
Fernandes har spilt hvert minutt i alle seks Premier League-kampene til Manchester United. Han har tre mål og én målgivende, alle mot Ipswich i andre kamp, som også er lagets eneste seier så langt.
Tallene er faktisk bedre enn i fjor, da han scoret to ganger i de seks første kampene uten å legge upp noen. Men den gang spilte han i den dypere midtbanerollen som Ruben Amorim foretrakk.
Denne sesongen har han det nest høyeste antallet skudd, med et snitt på 3,3 per kamp. Hans beste er 3,5 fra 2020–21. Samtidig har han det nest laveste antallet skudd på mål, med et snitt på 0,8. Chancekreasjonen hans er 2,5 per kamp, den nest laveste i hans tid på Old Trafford, og klart lavere enn 4,0 i fjor.
Enda mer oppsiktsvekkende er at han så langt bare har skapt én «stor sjanse». Det var den lange pasningen som sendte Bryan Mbeumo fri mot Ipswichs forsvar 30. august. Fernandes hadde i snitt én slik sjanse per kamp i fjor.
Kombinasjonen av disse tallene og hans generelle innsats forklarer kanskje noe av hvorfor United bare har hentet seks poeng på de seks første kampene. Det er lagets dårligste liga-start på 40 år, fra den gang Ron Atkinson til slutt ble sparket for å gi plass til Sir Alex Ferguson.
Men er Fernandes en årsak til problemene, eller et symptom på dem?
Spørsmål om form og helse
Det er usikkerhet rundt helsen til den portugisiske spillemakeren. Fernandes går sjelden glipp av kamper, men han ble holdt utenfor den siste Nations League-kampen mot Norge. Landslagssjef Jorge Jesus sa at kapteinen «spilte med smerter».
Likevel var Fernandes frisk nok til å komme tilbake til de to siste landskampene i pausen. Før det hadde han spilt hele 90 minutter i 4–0-seieren over Sabah FK, de aserbajdsjanske mesterne, i Champions League.
Manchester Uniteds trener Michael Carrick ser ikke på dette som et problem, mens han gjør klar laget til møtet med Atlético Madrid på tirsdag.
«Han hadde noe å stri med, men det skjer ofte», sa Carrick. «Spillere spiller med problemer.
Det er ikke ideelt, men det er håndterbart. Bruno kan spille. Det er den innsatsen han viser.
Han er stort sett over det, var veldig frisk på trening i dag morges, og han gleder seg til kampen.»
Et lag som mangler spisser og en midtbanespiller
Mot slutten av forrige sesong, da Fernandes var på sitt mest produktive, var Benjamin Sesko fast spiss, mens veteranen Casemiro var ankeret på midtbanen.
Av Seskos ni ligamål i 2026 la Fernandes upp til fire. Han la også upp til fire av de fem siste målene Casemiro scoret for Manchester United fra 1. februar.
Utover målene er det også tydelig at Sesko og Casemiro savnes.
Selv de største beundrerne av Casemiro kan ikke hevde at Uniteds lave løpstall skyldes at den 34 år gamle brasilianeren dro til Inter Miami i sommer. Posisjonsspillet og spillforståelsen hans er fortsatt på høyt nivå. Fernandes kunne ta sjanser i tillit til at United ikke ville bli overkjørt i omstillingene hvis han mistet ballen.
Når det gjelder Sesko, betyr den nye skadeproblemen i leggen at han fortsatt er borte, og det er ingen sluttdato i sikte.
Klubbens ledelse ignorerte kravene om mer spissforsterkning i sommer og forsterket i stedet Carricks midtbane.
En plan om å dekke Seskos første fravær ved å bruke Mbeumo som nummer ni måtte skrinlegges da Amad Diallo fikk en ankelskade rett før åpningskampen mot Hull.
Matheus Cunha fikk jobben i stedet, men han trakk gjentatte ganger dypt ned i rommet der Fernandes oppholdt seg, og de to fant aldri en effektiv måte å håndtere det på.
For Fernandes føles situasjonen begrensende. Han er ikke en spiller som mangler selvtillit, men det virker som beslutningstakingen hans blir påvirket.
Mot Tottenham i helgen brukte Fernandes utrolige 23 minutter bare på å fullføre én pasning.
På mandag, da han så fremover mot møtet med Atlético i Champions League, sa Carrick at ingen var «garantert» plass på laget. Men han la inn nok forbehold til å antyde at det ikke er i hans tanker å holde kapteinen utenfor.
Uansett må United begynne å bli bedre, og det betyr at Fernandes må gjøre det samme.
«Bruno er en topp spiller», sa Carrick.
«Noen ganger går ikke ting helt din vei. Noen ganger har man en periode med det.
Men han har gjort noen utrolige ting for denne klubben, og han vil gjøre det igjen i fremtiden. Det er ingen tvil om det.»